Det er tider da motgang og utfordringer, smerte og kontroll vokser oss langt over hodet.
Det er også tider da man blir grundig lei at de samme negative mønstrene gjentar seg.
For å komme problemene til livs og få et gjennombrudd, kan man oppsøke terapeut. I samarbeid med terapeuten kan du finne hva som stenger veien til lykken, eller utløser dine problemer. Men for å få et varig gjennombrudd og legge problemene på hylla for godt, og på nytt bli sterk og hel, må du trolig gå veien gjennom en peak experience – en ”høyde opplevelse”.
Peak experience
En peak experience betyr en høyde opplevelse. Det var Abraham Maslow som lanserte peak experience som er et uttrykk for det å ha en transcendental opplevelse. Det er en betegnelse for livets beste øyeblikk, de øyeblikk hvor du opplever ekstase, henrykkelse, lykke, den største glede, hvor du glemmer tid og sted eller er fortapt i det som skjer akkurat nå. Slike opplevelser kan ha sitt utspring i dype estetiske opplever som kreativ ekstase, moden kjærlighet, perfekte seksuelle opplevelser eller store erkjennelser. Det kan også være en opplevelse av å gripe an verden klart og rasjonelt, dvs ikke lenger være en fange i ditt eget sinn. Å ha en peak experience med erkjennelse eller innsikt kan endre ditt syn på verden, livet og deg selv!
Transe og endring av hjernefrekvens
Sjamaner, medisinmenn og medisinkvinner har visst dette i tusener av år. De endret sin bevissthetstilstand, for så å komme i kontakt med et dypere lag i menneskets sjel, eller en skjult virkelighet.
Sjaman eller ikke, målet er å komme inn i en så dyp tilstand av avslapning som mulig, som her er ensbetydende med en lett transeaktig tilstand. Da vil hjernebølgene endres fra Beta som er den vanlig dagligdagse frekvens når du holder på med ting, til Alfa som er et avslappet meditativt nivå, og videre til Theta som er veldig dyp avslapning. Theta er den frekvens du er i under søvn og hypnose. (Det siste og dypeste nivå er Delta nivået som er dyp søvn).
De fleste mennesker har en dominerende venstre hjernehalvdel, som altså forskere kaller for Beta nivå. Dette nivået er veldig begrensende på det potensialet vi som mennesker er født med. Når vi befinner oss på dette nivået blir våre løsninger uklare og uoversiktlige, uten balanse, som om vi mangler en bit av oss selv.
Alfa er det nivået hvor venstre og høyre hjernehalvdel møtes for kommunikasjon. Og i Theta nivået får vi også tilgang til vår egen biologiske intelligens, våre mønstre og adferd. Det er også nivået som kalles for cellenivå.
Dette viser at spørsmål du sitter inne med og problemer du sitter fast mye lettere løses på et dypere nivå – fortrinnsvis Theta.
Når du er i lett transe (Beta eller Theta nivå) har det sensurerende, kritiske sinnet slakket grepet på bevisstheten. Det føles som en veldig behagelig tilstand, hvor du fremdeles kan snakke fritt, samtidig som en stor ro har inntatt kroppen. Du blir som et vitne til din egen prosess og kan observere dine tanker, energier og følelser - uten å bli overveldet av det.
Å bringe deg inn i en lett transe kan gjøres vha ulike teknikker, alt ettersom hva som passer deg. Noe av det vanligste er at bestemte punkter i nakken stimuleres, det gis ledede meditasjoner eller pusteteknikker. Det viktigste er uansett at terapeuten selv er i stand til å endre sin bevissthet!
Gjennombruddet
De ulike hjernebølger gjør oss i stand til å oppnå ulike ting. Et spørsmål du er opptatt av ser helt ulikt ut avhengig av hvilken frekvens du befinner deg i; Beta, Alfa eller Theta.
Dette kan også sammenlignes med hvor mye stress du er under. Når du opplever negativt stress (Beta), er det vanskelig å tenke klart og være løsningsorientert. Man er gjerne overveldet av tanker og følelser, og alle spørsmål og svar du henter frem fra deg selv kommer fra et ubalansert sinn.
Ut av den onde sirkelen
Når bevissthetstilstanden endres, du roer deg ned, og kommer i kontakt med ditt eget indre, blir bildet et helt annet. Mange av de spørsmålene du hadde som baserte seg på uro, følelser og gjentatte negative tanker flyter tilside. Du kan lettere se hva som er kjernen til problemet, hva som er sant, viktig og riktig. Du kan lettere sette ord på ting, se og forstå ting fra flere sider. Du får også tilgang til ditt eget potensial. Husk at cellene i kroppen har en fabelaktig hukommelse. Alt som noen gang har skjedd deg ligger lagret. Når du er avslappet og imøtekommer ditt eget indre kan ting som er glemt og gjemt endelig få komme ut. Sår kan helbredes, og det undertrykte kan komme til uttrykk. Alle følelsesmessige sår rommer verdifull erfaring, som du kan dra nyte av i stedet for å lide under!
En peak experience (eller ekstase) oppstår når man går ut av den onde sirkelen og trer inn i erkjennelse. Man rykkes ut av en sammenheng som man har blitt hengende fast i og kommer inn i en annen som er oppbyggende og positiv.
En slik opplevelse – peak experience – kan forholdsvis lett oppnås når forholdene ligger til rette. Da vil informasjon fra ditt eget indre strømme på. Og alle de egenskaper og evner du har lett etter og trenger, kan endelig slippe til.
Tyske Bert Hellinger blir regnet som en av de mest innovative og viktigste bidragsytere i moderne psykoterapi. Han har utviklet en metode for deg som ønsker å forstå og ”hele” ditt forhold til andre mennesker. Det kan være nåværende eller tidligere partnere, barn, slektninger, venner, eller kolleger. Dette skjer gjennom arbeid med familiesystemet og familiehistorien, som alltid er det som i størst grad påvirker vårt forhold til andre. De dypere sammenhengene er ellers svært vanskelig å få tak i gjenom tradisjonelle metoder.
Tore Kval er godkjent av Hellinger til å arbeide med systemoppstiling (også kalt familiekonstellasjoner) i Norge. Han har ledet kvelds- og helgekurs siden januar 2000. Han sier: ”Denne metoden åpner opp for å se hvordan hendelser og følelser i familien har påvirket oss. Når du har fått denne vissheten gir det deg valg du ikke tidligere har hatt. Vonde følelser og konflikter spiser ikke lenger av ditt overskudd og du får kraft nok til å leve ditt eget liv.
Det kan skape større fred ift nære familiemedlemmer, som foreldre, søsken, barn, kjæreste. Det er en måte å løse konflikter, sorg, smerte og svik som ligger i ethvert familiesystem.
Alt som skjer i et familiesystem skjer utfra kjærlighet og lojalitet, godt eller vondt. Som menneske er du innvevd i familiens skjebne, pågående konflikter eller tidligere hendelser.”
Bert Hellinger
Hellinger er å regne som en av vår tids mest banebrytende og innovative psykoterapeuter. Etter å ha arbeidet med en rekke forskjellige terapiformer gjennom mange år så han at det likevel var ting som ikke ble borte. Han stilte spørsmål om det kunne være andre kilder enn det personlige. Han merket seg f eks at visse følelser ikke var våre egne men forfedrenes.
I sin leten kom han frem til familiesystemet, og utviklet videre konseptet Familiekonstellasjoner, også kalt familieoppstilling. Ingenting fra de etablerte psykoterapier har elementer av dette.
Hvordan det skjer i praksis
En familieoppstilling skjer vanligvis i en gruppe, eller også i individuell terapi. Enhver familie har et hierarki, et system og en egen orden. Samvittighet, følelser, skjebne og lojalitet flyter rundt og blir ofte skjevt fordelt. Noen kan bli bærere av familiens problemer, mens andre forties eller representerer familiens skam.
Du trenger ikke dra med deg familien din for å delta på en oppstilling. De uklarheter som ligger i din familie stilles opp ved at de andre deltagerne representerer de enkelte familiemedlemmer. (I individuell terapi benyttes stoler, symboler el.l.). En leder vil plassere hver enkelt der de skal stå. Det kan ved første øyekast ligne et sjakkbrett med levende mennesker. Når man da står der på sin plass begynner ting å skje. Rent vitenskaplig kan det forklares som et morfogenisk felt. Hvorfor og hvordan ting skjer er ikke det viktigste. Det viktige er at du utfører det, og på denne måten opplever og blir klar over dynamikken i familien, hvor og mellom hvem følelsene ligger plassert.
Når du åpner deg for disse energiene kan lederen veilede deg ut av det som tidligere har vært en låst situasjon. Du kan kjenne, oppleve og selv føle hvilke mekanismer som ligger under. Alle familier har hemmeligheter, områder som er tabubelagt, gjemt eller glemt. Å få visshet i hva som ligger bak kan være enormt befriende. Det avgjørende er dog hvordan du tolker, eller kanskje lar det være... Evnen til å tolke forsvinner så snart du dømmer, har moralske sperrer eller sitter fanget i en følelse du ikke vil slippe.
Familiekonstellasjoner henvender seg til det sjelelige, mentale og følelsesmessige. Vi kan føle at vi mangler røtter, sammenheng og forbindelser i livet vårt. Men vi er ikke alene, selv om det kan kjennes slik ut. Det er ofte slik at man ikke får den støtten fra familien man kunne ønske seg fordi det er konflikter som hindrer.
Ved å få innsikt i og løse konfliktene kan man bli fri til å ta valg, istedet for å sitte fast i et familieproblem. Du får da tilbake din egen styrke slik at du kan leve og gjøre noe ut av livet ditt.
Nevner du ordet healing blir folk gjerne litt usikre. Her til lands får det lite oppmerksomhet, tabubelagt og myteomspunnet som det er. Selv om svært mange har oppsøkt en healer eller fler når nøden har vært som størst og man til og med har fått den hjelp man trengte er det ennå ikke helt stuerent. Healing er verken enkelt eller logisk, samtidig som det settes i forbindelse med urkraft og mystikk. Dette kan nok forvirre og skremme de mest rasjonelle av oss, og da er det fort gjort å avfeie det hele.
Det mangler helt klart kunnskap om emnet. Men selv om man får servert tilstrekkelig med kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er antakelig ikke det nok fordi healing er en av de ting som må oppleves for å forstås.
Hva er healing
”Hvis man trekker forståelsen om medisinens fysiologiske basis tilstrekkelig langt, vil man som regel komme til et punkt der man ikke lenger kan forsvare den vitenskapelig, men basere seg på antagelser” Fra ”Healing from the Heart” av Mehmet Oz.
Healing er å gjør hel, dvs helbrede. Det forbindes mest med å overføre legende energi, vanligvis gjennom hendene. Denne energien er en del av alle levende vesener fra unnfangelse til død, og det er den samme livskraften som ikke bare holder oss friske, men også reparerer skader når vi er såret eller syk. Vi alle innehar en selvhelbredende kraft. Kroppen er ment å lege seg selv, sår skal gro og antistoffer mobiliseres. Noen ganger er det likevel slik at skaden er relativt sett så stor at man trenger hjelp. Healing vil da kunne rense ut ødeleggende energier, eller blokkeringer, og styrke dine egne selvhelbredende evner slik at du gjenfinner god helse og balanse. Det foregår ikke bare ved tradisjonell håndspåleggelse som mange tror, men også gjennom samtale, bevisstgjøring og mye annet.
Healing baserer seg på den forutsetning av menneskekroppen er et åpent energisystem i konstant forandring, og at sykdom forårsakes av en mangel eller ubalanse i disse energiene. Alle mennesker, likeledes som jorden, plantene og alt levende liv, er omgitt av et energifelt som er i konstant interaksjon med omgivelsene. Mennesker består av felter, eller lag av energier, som går i hverandre og hvert lag vibrerer med en frekvens som er forskjellig fra de andre lagene. Noen av kroppens rytmer er målbare med vanlige instrumenter (EKG, EEG, MRI osv). Dr. Urs. Ribary ved New York University har vist at energilag nær huden kan måles med spesielle instrumenter.
Healere lærer seg, og/eller har evnen til, å kontakte, kjenne og se noen av disse feltene. Det er vanlig å kunne føle kulde, varme, vibrasjoner, stikkninger eller få visuelle intrykk. Når healing utføres arbeides det med den opprinnelige årsaken til problemet, som ligger som et avtrykk i ditt energifelt. Når det er fjernet vil også roten til problemet være fjernet for godt. Dette blir på mange måter det motsatte av hva som er tilfelle i tradisjonell vestlig medisin, hvor man oftest har fokus på å lindre eller fjerne symptomene, som egentlig bare er et signal om at noe er galt.
Ikke betinget av tro
Healing forbindes ofte med tro, religiøs eller åndelig. Det skal understrekes at det ikke er noen nødvendighet, da healing har vist seg å være like virksom uavhengig av tro. Det som er viktigere enn tro er graden av kommunikasjon mellom healer og pasient, og pasientens mottagelighet og vilje til å helbredes. Mange healere er likevel troende og noen bruker også bønn som endel av healingen. Det er kanskje ikke så rart fordi man gjennom dette arbeidet får kontakt med en innsikt og kraft som er fullstendig overveldende. Det kan vekke en ærbødighet og ydmykhet i den mest hardbarkede.
Medisinens mor
Healing er en av de eldste former for medisin, og brukes mot en lang rekke sykdommer, fysiske som psykiske. Det har røtter i de eldste religioner, og i sjamanisme og magi. De fleste av verdens folk har en tro på åndenes og gudenes evne til å fremkalle sunnhet og helbrede sykdom. Den eldste kjente omtale av gudenes legende kraft i Vesten kommer fra egypternes tidlige sivilisasjon, der prestene brukte hendene til å overføre sine legende krefter til de syke. De gamle grekere, bl a Hippokrates, mente at visse mennesker rommet en spesiell kraft som de kalte dynamis, som gjorde dem i stand til å helbrede ved berøring. I vår tid har det vært mange berømte healere i Vesten, bl a amerikaneren Edgar Cayce, som stilte diagnose i transe.
Forskning
Det har vært utført mange vitenskapelige studier for å forsøke å forklare prinsippene i healing. I et berømt eksperiment klarte de amerikanske healerne Olga og Ambrose Worrall å øke vekstraten i raigress ved fjernhealing, fra sitt hjem i Baltimore 100 mil unna. Healerne visualiserte (så for seg) gresset fylt med lys og energi, og på avtalt tid begynte måleinstrumentene å vise en økning, inntil veksten var åtte ganger raskere enn normalt. Britiske Matthew Manning er kjent for de fleste og har gjennomgått uttallige tester i laboratorier rundt om i verden. Han har bl a vist at han kunne påvirke kreftceller i et prøverør. Under laboratorieforhold ved University of California har han demonstrert hvordan han kunne påvirke hastigheten på nedbrytingen av menneskelige blodceller og enzymer. Videre viste han at han kunne påvirke vekstraten på muggsoppprøver og dødsraten på kreftceller, og han kunne også fjernpåvirke en annen persons hjernebølgemønster.
Hva skjer under en healing
Healing kan skje på mange forskjellige måter, avhengig av healerens innsikt og talenter. Det tilbys healing gjennom bevegelse, musikk, samtale, latter(!), massasje, håndspåleggelse og masse annet.
Resultatet er det avgjørende, ikke hva som gjøres.
Healerens oppgave er derfor å finne akkurat det som helbreder. Hvordan en healer kommer frem til det kan virke en smule mystisk, for det er her healerens evner, intuisjon, tilstedeværelse, sentrering og sanselighet er viktig. Den absolutt vanligste form for healing er samtale og arbeid på kroppens energi, enten ved direkte berøring på bestemte energipunkter eller i det eteriske feltet utenfor kroppen. Vi snakker du om overføring av energi eller å kunne trekke noe ut som er skadelig.
Uansett tro eller ikke, er de fleste healere enige om at det finnes en energikilde, høyere intelligens, som man kan kople seg på og overføre til andre for å helbrede både fysiske og psykiske sykdommer. Noen opplever også seg selv som en transformator, som kan transformere ned en slags spenning og utnytte den i healingen. Under healingen er det også ganske vanlig at healeren mottar informasjon gjennom bilder eller ord. Endel healere er naturlig nok klarsynte. Å motta healing er som sagt ikke betinget av tro. Du trenger ikke å tro det virker for at det skal virke, da hadde det vel heller ikke virket! Selv om du ikke kjenner store ting under en healing fordi det noen ganger arbeides på en annen frekvens enn den man til vanlig har kontakt med, kan det likevel være svært virksomt. Den gjør noe med den opprinnelige årsaken til problemet, og er den eneste behandling som tar den hele og fulle roten til problemet, uten å være til skade på noen måte.
Et uendelig potensiale
For å forstå healing må du se den i sammenheng med naturlover. Alt i universet er underlagt loven om årsak og virkning, enhver aksjon skaper en reaksjon. Stress over tid, feilaktig ernæring og følelsesmessige problemer kan forstyrre vår balanse. Healing er subtilt, og virker på det dypeste plan.
Å bruke healing som en metode for å bli frisk er èn ting. Bruk av healing i personlig og spirituell utvikling er like viktig. Healing gjør som sagt noe med det grunnleggende i oss, avdekker og viser oss den vi er.
Som Ralph Waldo Emerson sa det: ”Det som ligger bak oss og det som ligger foran oss, er bare småtterier sammenlignet med det som ligger i oss.”
Vår tids store paradoks må være all den tid mange bruker på å ha det pent, ryddig og rent – mens ens eget indre like gjerne kan forbli et mørkt, forvirrende rom.
Meditasjon er opplevelsen av sinnets grenseløse natur, når det ikke lenger domineres av mentalt skvalder som ligger som et skydekke. Alle har opplevd meditative tilstander, uten selv å ha tenkt på det som meditasjon. Du har sikkert opplevd øyeblikk hvor du bare har levd i nuet - som å ligge på en strand og kjenne solen varme, lytte til bølgene og miste begrep om tid og sted. Alle sanser er åpne og du har din fulle oppmerksomhet rettet på noe som skjer akkurat der og da.
HVA DET ER
Meditasjon kan være en måte å leve på, en form for selvutvikling, en måte å rense seg for negative tanker, følelser og stress, en måte å komme i kontakt med sin styrke og ressurser, en måte å oppnå det du ønsker og trenger, eller en bevissthetstilstand. Å forklare hva som er meditasjon er vanskelig, fordi det er noe du opplever, og ord strekker ofte ikke til. Det blir på samme måte som å forklare hvordan det føles å være forelsket.
J. Krishnamurti sier dette om meditasjon: ”Vær bare oppmerksom på hva du tenker og gjør, og intet annet. Å se og høre er alt som kreves, uten tanke på belønning eller straff.”
En av de første målene for meditasjon er å roe ned den tilfeldige tankestrømmen - som har å gjøre med negative og bortkastede tanker. En velkjent opplevelse for den mediterende er at man har hodet fullt av tanker og spørsmål før man starter, og etterhvert som man kommer inn i meditasjonen faller de vekk. Dette er fordi man når dypere inn i seg selv, til det stedet hvor du bare ER i din reneste form – hvor du besitter visdom, kreativitet og kjærlighet. Fra dette stedet kan du lettere skille det viktige fra det uviktige, og finne svar.
Meditasjon beskrives ofte som en aktivitet som skal bringe sinnets konstante strøm av tanker og inntrykk til å opphøre, for så å nå en endret bevissthetstilstand. Dette for å få en dypere kontakt med seg selv/sitt høyere jeg (alt ettersom hvordan man ser det) for å oppnå selvinnsikt, helbredelse, klarhet i et problem el.l. Teknikkene er uttallige. Det kan handle om pusteteknikker, komme tilstede i kroppen vha yogaøvelser, fokusere på en lyd, et bilde, sitte i stillhet, foreta indre reiser, gjenta et mantra, meditere på en følelse, en farge, et sted, et element, trekke inn lys, iaktta sine tanker osv osv.
Meditative teknikker er mye brukt i alternativ behandling, fordi det er en glimrende måte å få klienten til å ta nye valg, forstå, ta lærdom, utvikle seg og hente frem nedstøvete evner og talenter.
Som terapeut får jeg ofte spørsmål om hvordan jeg greier å høre på og jobbe med folks vondter og problemer og samtidig være nøytral og tilstedeværende. Svaret er daglig meditasjon!
HVA DU MÅ GI OG HVA DU FÅR
Meditasjon er trolig det beste du kan gjøre for å samle deg, stresse ned og finne svar.
Men det krever at du gjør det, trener på å reise rundt i ditt eget indre, at du tør å hilse på dine følelser og avlive noe av det du går rundt og ”tror”. Men gjør du det, vil du få fantastiske resulatater! Jo mer du legger i det, jo mer får du igjen.
Hva du oppnår er livsglede, økt konsentrasjon, større selvbevissthet, selvtillit, indre ro, selvinnsikt, skjerpede sanser, økt intuisjon, større tilstedeværelse, du utvikler positive følelser, løser opp ubehag og smerte osv. Listen over positive effekter en svært lang. Det er også funnet at målbare funksjoner som hjerterytme, blodtrykk og hormonproduksjon påvirkes i positiv retning.
Meditasjon er også rekreasjon. Du henter deg fortere inn igjen på denne måten når du er trøtt og uopplagt. Det er en viktig kilde til refleksjon, ettertanke og selvforståelse. Den bringer inn dybde i tilværelsen og får deg til å se både deg selv og andre i et annet lys.
HVORDAN LÆRE DET
Hvilken meditasjonsform du skal velge avhenger av hva du er villig til å legge i det. Er du ute etter store resultater krever det at du jevnlig setter av tid, i tillegg til en porsjon utholdenhet og vilje til å møte deg selv på godt og vondt. Jeg nevner dette fordi jeg har sett hvordan mange faller av lasset etter kort tid fordi man ikke bare møter glede, fred og ro hver eneste gang. Vi inneholder som kjent mer enn det... Og etter en periode med stillstand og/eller at du møter ubehagelige og fortrengte sider i deg selv kan man lett gi opp. Det er nettopp da du må fortsette!
Det er veldig mange måter å lære det på. Du kan gå til innkjøp av bøker, lytte til en CD, delta på kurs, forsøke deg på egenhånd. Noen meditasjonsformer er mer kreative og lekende, mens andre er strengere og krever større grad av selvdisiplin. Noen er åndelig orientert, hvor det mediteres på lys, prana (livskraft), symboler, chakraer og eksistensielle spørsmål mens andre går i retning av visualisering, indre reiser, yoga, selvforsvarskunst eller pusteteknikker. Store gamle tradisjoner som kabbala, sufisme, buddmisme, taoisme og hinduismen har mye til felles selv om oppbygging og vektlegging varierer.
Endel velger å lære meditasjon individuelt vha en terapeut. Det er mange fordeler forbundet med det. En kinesiolog el.l vil kunne fortelle deg/teste ut hvor du skal begynne, hva som kan passe for deg, med hvilke intervall osv. I tillegg får du oppfølging ift hva du støter på underveis. Når man legger ut på reise i sinn og sjel kan man møte på ting det er vanskelig å komme til bunns i.
En enkel måte å prøve seg på er følgende:
Finn en god stilling, ha det helt stille eller skru på den rette lyden/musikken, og sett deg selv i en dvaleliknende tilstand. Lytt til stillheten eller lyden. Kjenn hvordan kroppen føles, hvordan du puster. Iaktta deg selv, dine tanker og følelser. Så begynner ting å skje, både på det følelsesmessige og på det fysiske planet. I hvert fall hvis du mediterer regelmessig. Da kan du oppleve økt selverkjennelse, indre ro, at du mestrer stress bedre.
HVA SKJER I HJERNEN
Hjertespesialist og idrettslege Erik Ekker Solberg i Oslo er i ferd med å avslutte en doktoravhandling om fysiologiske forandringer ved meditasjon. Så langt har Solberg funnet indikasjoner på at meditasjon påvirker både presisjonsatferd og sentrale kroppsfunksjoner. Studien viser at meditasjon innvirker på melatonin-nivå, pulsfrekvens, melkesyre, blodtrykk og immunforsvar.
Melatonin er et hormon som produseres i hjernen og påvirker våkenhet, søvn og stemningsleie. Solberg har funnet at melatonin-nivået synker under meditasjon, men øker i tida etter. Dette kan forklare hvorfor søvnfunksjonen forbedres hos dem som mediterer regelmessig. Studiene viser at hjerterytmen går ned under meditasjon.
– Avspenningsprosessen, målt som fall i hjerterytmen, fortsetter de første timene etter at meditasjonen er avsluttet. Dette kan være indikasjon på at meditasjon normaliserer svingninger i hjerterytmen, sier Ekker Solberg.
Enkelte mennesker gjør et dypt og varig inntrykk. De gløder og snakker med en overbevisning, varme og innlevelse som er sjelden. Det er nesten så du begynner å lure på om du får støt hvis du kommer for nær. Når du skal sette fingeren på hva som er så spesielt er det vanskelig å si hva det er.
Det er bare måten hun er på, utstrålingen, en slags hemmelighet som bare hun kjenner, en sikkerhet, en rar blanding av visdom og skjønnhet – selv om hun ikke engang er pen. Det er dette uderfinerbare, men likevel så mektige, som kalles for å være spirituell eller karismatisk. Det er noe ekte, uredd og sant over det.
Ledere over hele verden drømmer om å være karismatisk, for det gjør deg magnetisk, verdig, respektert og kraftfull. Folk sperrer øynene opp og både ser og hører deg, og du er tydelig og veldig tilstede.
Samme hvor slående vakker og velkledd man er, så blir det liksom ikke helt det store uten en viss utstråling. Du har sikkert møtt mennesker hvor alt er perfekt ytre sett, men det er noe som mangler, en slags tomhet i blikket, noe hvileløst, tilfeldig og energiløst. Ingen hjemme…!
Uten livslyst, utstråling og tilstedeværelse blir man fort et falmet bilde av seg selv. For det hjelper ikke så veldig å styles og strykes når du likevel ikke er helt til stede.
Så hva er hemmeligheten? Utstråling og karisma er noe som kommer innenfra, det forteller noe om at denne personen har et indre liv, og en trygghet omkring det.
Å være spirituell betyr å være åndfull. Full av ånd. Det har altså med det åndelige å gjøre. Og at man er i kontakt med den gnisten som er i alle, som kalles ånd. Det kan forstås som noe guddommelig, og det er helt greit, så lenge det ikke strider imot din tro, eller mangel på tro. Ånd er det som forbinder oss med alt rundt oss og i oss. En slags forlengelse av oss selv, en større forståelsesramme, noe uendelig, og kjærlighetsfullt. Når vi blir klar over at vi er mer enn kropp og sinn har vi forstått at vi også har en sjel. Sjelen er en del av det vi kaller ånd.
Å være spirituell kan bety at man er i kontakt med en kilde av visdom, eller alle tings væren, den man i bunn og grunn er, det kreative prinsipp, vår felles bevissthet, selvet eller opprinnelsen.
Dette var mange ord i et forsøk på å forklare noe som den enkelte likevel selv må erfare… Og det trenger ikke være mer mystisk og vanskelig enn at man er rimelig fortrolig med seg selv!
Madonna og store deler av kjendisverden praktiserer åndelige og mystiske disipliner, med den hensikt å bli spirituell. På den måten blir man langt mer kraftfull. Men veien dit innebærer at man må hilse på sine frykter, og så bli fri fra dem. For er det noe som hindrer oss i å være spirituell så er det frykt. På samme måte som det hindrer kjærlighet. Når en karismatisk leder blir lammet av frykt er karismaen blåst vekk. Derfor vil veien til å bli spirituell alltid gå gjennom det indre landskapet som heter frykt, med tilhørende ødeleggende følelser og sinnstilstander. Og det er da mange gir opp, for når man blir redd er det mest fristende å stikke hodet i sanden og utsette hele karisma-prosjektet. Frykt, som ikke er hensiktsmessig, er i bunn og grunn fantasier om noe som ikke har skjedd, og når du brøyter deg vei gjennom det du tror kan bli farlig, har du allerede gjort et stykke arbeid som gir resultater – og du er på vei.
Hvis du ikke allerede er spirituell kan du bli det, bare du finner gnisten et sted der inne.
Er du lykkelig? Kjenner du bruset i kroppen, latteren som bobler? Det handler om å tørre!
Hva som gjør deg lykkelig er i høy grad noe du selv bestemmer. Her er tips til hvordan du finner lykken!
Lykke - vårt endelige mål
Folk gjør de underligste ting for å finne lykke - eller noe de tror er lykke. Å vite hva som er lykke for en selv, og at det kan være helt forskjellig fra andre, krever en viss innsikt. Noen ganger kan man bli så opptatt med alle mulige gjøremål at man tilslutt helt glemmer hvordan det hele startet, og hvorfor man gjør det man gjør, og hva som er målet.
Hva var intensjonen bak det hele? Og hvor bevisst er vi hva vi søker? Er det ikke litt naivt og dumt å tro at man kan bli lykkelig? Og hvis det er mulig, hvor lenge varer den, og hvor er den? Kan den virkelig være innen rekkevidde, eller er det noe flyktig og uoppnåelig? Det er noe udefinerbart med lykke. Enhver må finne sin og gi den en form, stor eller liten. Lykke er vanskelig, og ting som er vanskelig kan være lett å gi opp.
I stedet setter vi oss mål som er mer konkrete og fornuftige, om det så gjør oss lykkelig eller ei. Det er lett å miste drømmer og håp på veien, og bestrebelsene etter lykken kan etter hvert bli ganske halvhjertede.
De aller fleste har opplevd den skjøre og sårbare siden av lykken, plutselig er den der og det bruser i kroppen, og i neste øyeblikk er den revet vekk, og etterlater seg noe vondt og trist. Så der står vi, med erfaringer som gjorde vondt, og i stedet for å reise seg og forsøke på nytt, vender man det ryggen.
Det handler om å tørre
Selv om du har vært lur nok til å gjøre dine gleder enkle, er lykke forbundet med fare. Lykke, kjærlighet og penger er begrep alle stifter bekjentskap med, på både godt og vondt. Det volder oss hodebry, følelser og smerter som stresser enormt. Så nært, men likevel så fjernt. Så ilende vidunderlig deilig og grusomt smertefullt – begge deler er lykkens energi, i ytterste konsekvens. Kanskje ikke rart at mange lukker igjen for følelsene, og stenger de inne i et mørkt og stille rom langt inne i dypet av seg selv. Da slipper man iallfall å kjenne på det vonde og såre.
Hvor blir det da av de gode opplevelsene, bruset i kroppen, latteren som fillerister deg, den dype inderlige lykkefølelsen? Den slipper ikke frem, er stengt inne i en kropp som ikke tør å leve, føle og sanse, i frykt for å bli konfrontert med svakhet, sårhet, frykt og sorg. Det er alltid en sammenheng mellom det gode og det vonde, som dag og natt, styrke og svakhet.
For hvordan kan du være sterk når du ikke tør kjenne på egen svakhet? Hvordan kan du oppnå lykke når det ikke engang finnes i ditt vokabular? Og når du heller ikke tør drømme om det, er det kanskje ikke lenger tilgjengelig.
Hva er lykke?
På den ene siden kan man si at lykke er noe man må tørre å åpne opp for. På den annen side er lykke noe abstrakt, og ikke minst individuelt. Alle store mennesker har sagt noe om lykke. For den ene er det et smil, for den andre er det fuglekvitter, for den tredje å motta en Oscar og for den fjerde en blanding av alt sammen, eller ingen av delene. Jo lenger unna du plasserer lykken, jo vanskeligere er den å nå.
Hva som er lykke er i høy grad noe du selv bestemmer. Sier du til deg selv at du ikke kan oppleve lykke før du har funnet "drømmemannen", kan du ende opp som en muggen fiskepudding!
Indiske yogier sier at forventninger reduserer lykken. Vær derfor åpen for at lykke kan være hva som helst, og i de minste ting. Ikke fornekt deg selv lykke, og ikke begrens den til bestemte hendelser. Det er som vinden, sterk eller svak, fra alle kanter, nesten alltid tilstede.
Noe av kunsten med å være lykkelig er helt klart å gjøre sine gleder enkle!!
Lykke er også en kunst. Det positive og negative, polariteten, er alltid tilstede. Og kunsten ligger i å være disiplinert nok til å gjøre det positive større enn det negative. Gi det mer plass! Fokuserer du mye på problemer gir du de samtidig næring til å vokse seg enda større. Erkjenn problemet ditt og forsøk så å slippe det igjen for at en løsning kan gro frem. Det ligger en fin balansegang i dette, med mer fokus på det positive, samtidig som du ikke skal motsette deg at problemet eksisterer, det vil da vokse i styrke for å få den nødvendige oppmerksomhet. Ikke bare lett!
Ser du mer etter lyspunktene er det langt lettere å oppleve lykke. Det er også viktig å unngå å henge seg opp i fremtid, og fortid, for begge deler er noe vi skaper i fantasien. Fortiden er vi ferdig med, og fremtiden kjennes ikke. For å oppleve lykke må vi først tillate oss det – nå! Alt du har og kan gjøre noe med er kun øyeblikket som er her nå.
Hvor finner du lykken?
Lykke er noe du opplever i deg selv, det alene eller i kontakt med noe utenfor deg. Lykke kan være hva som helst, bare det stemmer for deg, og gir deg den gode følelsen. Men du må selv finne den. Ta for deg hva som gjør deg glad - farger, mennesker, steder, musikk, aktiviteter, symboler, sinnsfornemmelser osv. Gi det mer plass i livet ditt, og når du ikke har tid og mulighet, så tillat deg å dagdrømme.
De som ofte mediterer kan gå inn til dette stedet i seg selv, sitte i det og la endorfinene bruse i kroppen. Endorfiner skapes hver gang du opplever nytelse og de gir et fysisk velbehag som i neste omgang går over til et psykisk velbefinnende. Lykkelige og lystbetonte stunder fremkaller endorfinene og oppløser spenninger. Når endorfinene virker med full kraft skaper de eufori og lykkefølelse, hvor man opplever en sterkere følelse av enhet med alt liv og livets skjønnhet.
Lykkefølelse er knyttet til kroppen. Kjenn etter selv neste gang du er glad, hvordan oppleves det og hvordan kjenner du det i kroppen. Fysisk aktivitet er derfor av stor betydning. En lykkelig opplevelse, et godt minne, musikk eller noe annet myker opp vår til vanlig så spente kropp. Når kroppen derimot blir oversett og avvist legger det grobunn for spenninger, som skaper stresshormoner og ingen endorfiner.
Når du har noe å glede deg over så gjør det helt og fullt. Når du ikke har noe å glede deg over må du se deg om etter noe du liker og kan nyte. Noe som skaper en tilstand av ro og harmoni er også lykke.
Nå skal man heller ikke bli en nytelsesjunkie, da vil det gå inflasjon i nytelsen. Du har uansett ansvar for livet ditt, deg selv og dine, og må fremdeles forholde deg til dagliglivets strabaser. Men se mer etter de små og store ting som gir deg noe godt. Noen ganger må du jobbe for det, men det er det verdt. Kunstnere som sliter og strever over lengre tid, i et arbeid som har stagnert fullstendig, kan plutselig oppleve at noe forløses og et nytt uttrykk kommer frem. Det er en stor lykkefølelse, mye pga all den energi som har blitt nedlagt og deretter har vist seg å bære frukter.
På samme måte som at kroppsbevissthet har sammenheng med lykkefølelsen har kontakten til naturen og elementene det. Legg merke til hva sterke naturopplevelser gjør med deg!
Så hvor ofte spør du deg selv om hva som gjør deg lykkelig? Har du noen gang satt deg ned og skrevet opp de ting som gjør deg glad? Gjør du det kan det vise seg at det dukker frem ting du hadde glemt for lenge siden.
Og hva hindrer deg i å være lykkelig? Og hva gjør du med det som hindrer lykken? Er du i det hele tatt klar over hva som gjøre deg lykkelig?
Det krever en viss oppriktighet, selvdisiplin, mot og vilje til å lytte til det innerste i seg selv. Altfor mange går rundt og gjør ting som de tror gir dem glede, fordi andre gjør det. Blir du lykkelig av å reise til syden? Eller gjør du det fordi det blir sett på som en "højdare"?
Hadde flere mennesker fokusert mer på hva som gjør dem lykkelig - som faktisk er det vi ønsker oss mest av alt - hadde mange gjort mye annerledes. Det er kanskje på tide å ta lykken på alvor!
Utbrenthet, kronisk tretthet o.l henger ofte sammen med at man har mistet kontakten med seg selv. Men selv om situasjonen kan virke håpløs og fastlåst, kan du faktisk gjøre noe med det! Å håndtere stress handler om opprydding og det viktigste er at du er villig til å gjøre noe med problemet.
Stress - et tegn på ubalanse
S
tress er blitt et mye brukt ord, med varierende betydning fra person til person. For noen har et høy stressnivå blitt en slags normaltilstand, så lenge det går, mens andre igjen tar signalene tidlig og styrer utenom.
Forenklet kan det sies at negativt stress er det som gjør at vi kommer ut av likevekt. Innenfor komplementær medisin, og da spesielt innenfor flere retninger av kinesiologien, forstås stress som alt det som hindrer oss i å være glad, tilfreds, hel, full av energi og i ett med oss selv og alt rundt oss. Det er kanskje ikke så ofte du har det sånn? Det er likevel mulig å nærme seg denne tilstanden, med litt hjelp og større bevissthet.
Stress kan være et tegn på at noe er i ubalanse, men også at du skal overskride noen grenser, som må til for å komme videre som menneske. Du blir utsatt for prøvelser. Under stress befinner vi oss i en slags overlevelsestilstand som kan sammenlignes med en selvpåført lobotomi, som kutter forbindelsen med øyeblikkets muligheter, alternativer og krefter til å styre seg selv. Vi duplikerer kritikkløst tidligere innlærte reaksjoner basert på negative følelser.
Bli bevisst
Når du opplever at stresset har satt kloa i deg er det første du må gjøre å finne ut om stresset er negativt eller positivt. Bevisstgjøring er derfor veldig viktig når det kommer til å håndtere stress. Kinesiologi er mye brukt til å bevisstgjøre, kartlegge årsaken til stresset, se sammenhengen og i hvilken grad det er positivt eller negativt og hva du kan gjøre for å komme videre, til det beste for deg selv. Teknikkene for å gjenopprette balanse er mange og varierte.
Negativt stress oppstår når man kommer i utakt med seg selv, den man er, sine ønsker, behov og lengsler. Når du ikke lenger er oppriktig og bevisst dine handlinger og de mål du setter deg er du straks ute på glattisen.
Forventningspress
Det er ingen hemmelighet at mange har skyhøye forventninger til seg selv. Mange føler også et veldig forventningspress fra omverden. Man ser til stadighet hvordan folk pusher stress og press på hverandre. Dette forteller noe om folks opplevelse av utilstrekkelighet – og en misforstått tro på at man må rettferdiggjøre sin egen eksistens.
Det bildet som skapes av Mannen og Kvinnen gjennom media er også med på å skape et forventningspress. Hvorvidt dette er et reellt bilde kan diskuteres. Det vil uansett være feil å leve opp til en annens bilde av deg. Du er mer verdt enn det! Forventninger skaper automatisk et press, og mindre fleksibilitet og glede. En forventning er at man venter at en bestemt ting skal skje, og man låses fast i det. Forventninger må ikke forveksels med ønsker og håp.
Å møte veggen
Når et menneske ender opp i en tilstand med utbrenthet, kronisk tretthet o.l. har det ofte en sammenheng med at vedkommende har mistet kontakten med seg selv. Når det skjer vil de valg du tar ikke være basert på hva som er det riktige for ditt egentlige jeg, men utifra den ubalansen du befinner deg, noe som kan få en uheldig utgang. Dette kan ofte forklare hvorfor enkelte befinner seg i feil yrke og med feil omgangskrets. Med feil menes hva som ikke er riktig for deg, noe du har "havnet i" som resultat av en negativ følelse, rolle eller tankemønster du befinner deg i. Et eksempel på å miste kontakten med seg selv som er ganske typisk er at man forsøker å leve opp til en rolle og gaper gjerne over for mye for å leve opp til dette rollebildet.
Fra tid til annen kan det være lurt å stille seg selv noen spørsmål, og ikke minst tørre å ta svaret. Tar du dine valg på bakgrunn av dine egne ønsker eller for å oppnå økt innflytelse, få en større stjerne i familien, øke ditt eget selvbilde, få økt sympati, gjøre ting anderledes enn dine foreldre gjorde eller.....? Og på bekostning av hva? Et riktig svar krever oppriktighet, og det er ikke alltid så lett å se seg selv i speilet å si: "Jeg har nå gått 5 år på Blindern bare fordi jeg ville vise familien at jeg duger til noe, når jeg egentlig hadde lyst til å bli frisør!" Det kan være en erkjennelse man forsøker å unngå i det lengste.
Behandlingstilbud
Det er idag et vell av tilbud for å redusere stress og oppnå økt harmoni. Alt passer ikke for alle! Skal stresset bekjempes må du først vite hva det har sammenheng med. Det hjelper lite å dra på spa-weekend når du egentlig trenger å snakke ut og rydde opp i følelser og tanker.
Å håndtere stress handler om opprydding. Stress kan for noen oppleves kroppslig, for andre er det snakk om en evig tankestrøm, andre igjen er det følelsene som velter opp eller at en er stilt ovenfor mer eksistensielle eller spirituelle spørsmål. Det kan være at du er mest tjent med å få profesjonell hjelp, det hjelper deg å se problemet i det rette perspektiv, og du kan legge det bak deg mye raskere og enklere enn om du sliter med det alene.
Når stress skal behandles jobber man seg gjennom de forskjellige lag i et tempo du finner riktig. En helhetsterapi, som f.eks polaritetsterapi, fungerer veldig bra for de fleste. Kombinasjonen med massasje, bevisstgjøring, frigjøring av spenninger og kosthold er verdifull. Dette vil hjelpe deg å komme "tilbake til deg selv", oppnå harmoni i kropp og sjel og innse hva du er best tjent med.
Å behandle stress er like variert som årsaken til det fordi det skal tilpasses den enkelte. Det viktigste er at man starter og er villig til å gjøre noe med problemet. Stress – fysisk, psykisk eller emosjonelt – kan gjøres noe med!
Kommunikasjon er til tider forferdelig vanskelig og uendelig viktig. Det er nerven i alt, det alt starter og slutter med.
Når kommunikasjonen er god er allting godt, og når den er virkelig dårlig kan det få konsekvenser ingen trodde var mulig. At dårlig, mangelfull og fordreid kommunikasjon har ført til store kriger er ingen hemmelighet.
Når kommunikasjonen fungerer bra er allting godt. Men når det ties, lyves, manipuleres og utelates er nære og fruktbare forhold umulig. Da er konflikten i gang.
Når det snakkes og skrives om kommunikasjon fokuseres det mye på enveis- eller toveiskommunikasjon. Det som er vel så viktig er den kommunikasjonen, eller dialogen, du har til deg selv. Det er tider man kommer i situasjoner med andre mennesker hvor man er mest tjent med å tie. Å holde informasjon sjult for andre er èn ting, men hvis du faller i fella å holde ting tilbake for deg selv, eller innbiller deg at noe er anderledes enn det egentlig er fordi du misliker slik det er, da er det laaaaangt værre. Å lure en annen kan være nødvendig, men lurer du deg selv har du tapt.
Det finnes så mange studier, bøker, filmer, skoler, seminarer osv osv om kommunikasjon at man kan bli helt svett. Det forklares og vinkles på en million forskjellige måter, men visse ting er gjengangere. For i vrimmelen av teknikker og metoder finnes noen sannheter. Det er ofte de enkleste teknikkene som fungerer best. De er lettere å lære seg, man orker å gjennomføre dem og de kan la seg integrere i dagliglivet uten altfor mye strev og mas.
Den metoden som presenteres her kalles 5-trinns metoden, fordi den tar for seg de aller mest nødvendige elementer i god kommunikasjon. Metoden ble opprinnelig utviklet av den amerikanske familieterapeuten Virginia Satir, også kalt familieterapiens mor. Psykoterapeuten Ruthann Pippenger lærte metoden av Satir, og hun utdypet den videre.
5 trinns metoden i kommunikasjon er en veldig god metode når det kommer til problemløsing - og kommunikasjon. Utfordringen ligger i om du bruker den. Gjør du det – og gjør du det til en vane, en ny tenkemåte – så er det en glimrende metode til problemløsning, selvutvikling, intern og ekstern dialog.
En hvilken som helst dialog, enten det er med deg selv eller med andre, stort eller smått, nasjonalt eller internasjonalt, inneholder 5 trinn:
fakta, synsing, følelser, verdier og handling.
En oppriktig sann dialog utelater ingen av de nevnte 5 trinn. Utelates en eller fler av trinnene, eller trinnene blandes i hop som en brun lapskaus hvor det ene ikke kan skjelnes fra det andre, blir det feil. God kommunikasjon skal være ryddig, klar og sann. Kjenner man ikke faktaene blir det feil. Overser man følelsene blir du lurt da de likevel sniker seg med på lasset og forsøker å ta over styringen. Klarer du ikke å skjelne mellom hva som er fakta og hva som er synsing og tro blir det også feil. Og holdes ikke verdier adskilt fra følelser blir det samme grøten igjen. Og til sist, glemmer du handlingen vil ingenting skje.
5 trinn er et fantastisk verktøy som på en enkel måte ivaretar alle elementer i kommunikasjon, den du har med deg selv og den du har med andre.
”5-trinn er ikke en metode, det er en væremåte.” Ruthann Pippenger.
1. FAKTA
Den faktiske situasjon, objektivt sett. Hva du har opplevd, sett, hørt, smakt, luktet, observert, kjent. De virkelige fakta, og ingenting annet.
Eksempel: Kongelig barnedåp: Tid, sted, hvem som deltok, hvillke gaver fra hvem, hvor dåpen fant sted, faddere, antrekk osv.
2. TANKER
Hva du tenker om det, synes, mener, tror. Påstander. Dette har ofte svært lite med de reelle faktaene å gjøre, og kan være farget av noe du tror, mistror, tror for mye på, hvordan du helst ser det burde være (og ikke er), hva andre mener osv.
Eksempel: Du synes kanskje det var overdådig, kan barnet anses som kongelig, og hva er kongelig? Eller du mener det burde få større dekning, det burde være flere kongelige gjester tilstede. Barnedåp er noe religiøst kliss osv.
3. FØLELSER
Den faktiske situasjon, faktaene har kanskje fremkalt følelser i deg.
Jeg føler.... Jeg er....
Eksempel: Jeg blir kvalm av alt det oppstyret, det er bare et barn. Jeg kjenner jeg er misunnelig på all deres pomp og prakt. Jeg misliker en av gjestene, og oppfatter bare det som har med han/hun å gjøre. Jeg er uendelig trist fordi jeg selv ikke har barn osv.
4. VERDIER
Verdigrunnlaget ditt. Hva som er viktigst for deg, hva du ser som den høyeste prioritet. Dette er den kloke og vise i deg som verdsetter visse ting mer enn annet. Ved å være bevisst dine verdier vil du lettere kunne plassere det der det hører hjemme, og finne løsninger.
Eksempel: Dette her angår egentlig ikke meg, jeg bryr meg ikke om monarkiet, det er meg helt likegyldig. Dette er vakkert, stort og flott og er noe jeg vil bringe med meg som et godt minne. Denne dåpen er viktig fordi den representerer noe opphøyd og vakkert, som er rørende for meg og mange andre. Kjærligheten og omtanken til barna er viktigere enn alt annet osv.
5. HANDLING
Hva du skal gjøre med situasjonen. Konkrete tiltak. Hvordan du skal forholde deg til den. Jeg vil.... Jeg velger å.... Jeg foreslår....
Eksempel: Jeg slår av TV’en med en gang! Dette orker jeg ikke å se på. Jeg kjøper alt som kommer av ukeblader for å få med meg mer om dåpen. Jeg stiller meg utenfor kirka og prøver å få et glimt av dem når de kommer ut.
Modellen kan synes veldig enkelt. Men det avhenger av kompleksiteten i temaet, problemet. Jo større og jo mer betent problemet er jo mer tid må du regne med å bruke på det, logisk nok. Når du skal ta for deg konflikter som ikke er spesielt hyggelige vil du oppleve at tanker, følelser, verdier og fakta kommer hulter til bulter.
Noe av poenget med 5 trinns modellen er nettopp at du skal sortere hvor ting hører hjemme. Det er ikke uvanlig at man setter seg ned med penn og papir og etter en del arbeid sitter man igjen med bare en setning på faktaene, og tre sider på følelser. Det forteller litt om hvor langt avgårde man drar ting. Det er tross alt faktaene som er det viktigste, fulgt av handlingen! Det i midten, tanker, følelser og verdier, er noe du må forholde deg til, men som kan være milelangt fra fakta og handling.
På denne måten kan du lettere finne ut av hvor ting hører hjemme, og hva du skal gjøre med det. Enda viktigere er det at du venner deg til å inkludere alle fem trinn i ethvert problem du blir konfrontert med. Først da kan du komme ut av det som en vinner. For det er det vi alle vil!
Kinesiologi er kanskje den mest spennende (og komplekse) retningen innen komplementær medisin.
Mange vil si seg enig i at det er den terapiformen som gir mest resultat, fordi den på en unik måte kan finne frem til og avdekke selve årsaken til ditt problem, hva det har sammenheng med, hva som er den mest hensiktsmessige behandlingsmetode for nettopp deg og ditt problem, for så å "korrigere" vha en lang rekke tilgjengelige verktøy og teknikker.
TESTEN SOM AVSLØRER DET MESTE
Det som er spesielt med kinesiologi er at vi gjennom en manuell muskeltesting kan kommunisere med mennesket på et veldig dypt nivå, langt dypere enn den vanlige bevissthet.
Alt som har skjedd oss ligger lagret, på samme måte som at et sted der inne ligger svarene om hvem vi er, hvilke blokkeringer vi har, hva som er triggeren, hva vi trenger.
Denne muskeltesten er som en slags toveiskommunikasjon med klientens nervesystem, dvs hvordan nervesystemet kontrollerer muskelfunksjonen. Man tester spenningen i muskelen manuelt, ved et lett trykk i en bestemt retning i forhold til et bestemt ledd. Når testen gjøres kan det oppstå en kortslutning av den motoriske nervekommunikasjon til musklene, som igjen tyder på en form for negativt stress. Dette krever lang tids trening og tilstedeværelse av kinesiologen. For klienten sin del er det nok å være til stede, og la kinesiologen teste på armene dine.
Kinesiologi bygger på at enhver fysisk eller psykisk tilstand avspeiles i muskelsystemet. Forskere har funnet ut av alle muskler i kroppen er koblet til ulike indre organer. Vi kan derfor gjenopprette balanse i kroppen vha behandling på bl a muskler, bindevev. akupunkturpunkt, reflekssoner, men også gjennom mental trening, fysiske øvelser, pusteteknikker, visualisering, endret kosthold mm.
Dette kan høres fantastisk ut. Og det finnes mange eksempler på at det er det virkelig.
De som oppsøker en kinesiolog har ofte hatt et problem over lengre tid og har prøvd ”alt”. Ofte har vi sett at problemer som har vedvart i en årrekke kan gjøres noe med, nettopp fordi man har mulighet til å teste ut hva det har forbindelse med, hvordan det hele oppsto, hva du trenger, hva som kan gjøres og hva du selv må endre på. Det siste er viktig. Et problem kan ikke leges før du selv bevisst er villig til å endre på det som endres må!
BEHANDLING OG HJELP TIL SELVHJELP
Nå er det sånn at ingenting hjelper for alt, og ihvertfall ikke hvis du ikke selv deltar. Og sånn er det også med kinesiologi. Det er ikke noe hokus-pokus middel som tryller alle våre problem vekk på en-to-tre. Fysiske problemer har som kjent linker til det mentale og emosjonelle. Og når årsaken til dine problemer kommer frem i dagen kan det kanskje være snakk om lite gunstige tankemønstre, følelser du ikke vil møte, eller en motvilje mot å ta ansvar som ligger bak. Andre ganger kan det f eks være allergier, forgiftninger, eller et dårlig fungerende organ som er årsaken. Og overraskende ofte handler det om å bli litt mer bevisst hva som er riktig og galt for en selv. Utbrenthet og stressrelaterte lidelser hører gjerne hjemme her.
Selv om kinesiologi tilbyr et overveldende stort antall metoder for å gjenopprette god helse ligger noe av ansvaret for å bli frisk hos deg selv. Og det kommer man desverre ikke utenom, samme hva man prøver. Det skulle jo helst vært en liten pille for alt, men verden er ikke slik.
Kinesiologi har ingenting med kinesere å gjøre, ordet har gresk opprinnelse og betyr læren om bevegelse. Det er vestens kunnskap om fysiologi, anatomi og bevegelseslære som kombineres med kinesisk akupunkturlære og østens kunnskaper om det indre og ytre energisystem.
Kinesiologien er en holistisk behandlingsform, som betyr at det jobbes med hele mennesket, mentalt, emosjonelt, fysisk og åndelig. Den er relativt komplisert å lære seg og tilbyr et veldig stort antall teknikker og metoder fra mange retninger og verdenshjørner – alle med det mål å gjenopprette balanse og optimal helse. Den kan betraktes som en samlepakke, som benytter det beste fra det meste, men med muskeltestingen som en fellesnevner. En kinesiolog vil derfor kunne bruke teknikker fra NLP, soneterapi, kiropraktikk, akupressur, ayurveda og mye mer. Andre ganger kan man bli henvist til en akupunktør, lege el.l., hvis testen viser at det er det du trenger. Det er også vanlig at man får demonstrert øvelser man selv må gjøre, som en hjemmelekse.
INDIVIDUELL TILPASSET BEHANDLING
Det er mange veier til god helse. Utfordringen ligger i å finne akkurat det en trenger med en gang, og slippe den lange veien innom en lang rekke terapeuter og leger. Ved å oppsøke en kinesiolog slipper du dette. Det kan testes ut hva du trenger – og ikke trenger, relativt raskt. Det ideelle hadde vært å slippe til kinesiologer i det offentlige, men det er vel en lang vei dit.
Terapiformen er imidlertid langt mer utbredt i de fleste andre land. I Danmark er den mange steder tilknyttet PP-tjenesten ved skolene, og i Sveits deltar flere tusen hvert år på grunnkurset.
Hvis du har vært innom tanken på å oppsøke en terapeut, er en kinesiolog å anbefale - og ihvertfall et godt sted å starte!
De fleste mennesker opplever å bli syk eller ha perioder hvor en føler seg dårlig, slapp, nedstemt, ofte fulgt av et dalende humør. Og ganske snart kommer spørsmålene - er jeg syk, bør jeg gå til legen, hva er galt, hva har det sammenheng med og hvorfor er jeg dårlig? Kanskje jeg er alvorlig syk, døende eller er det bare forbigående?
Syk eller ikke – det du kjenner er et signal fra kroppen om at noe må gjøres eller endres, og bør derfor ikke avvises.
Å bli syk krever egentlig at du er rimelig oppegående. Alt du har ansvar for til daglig må settes bort til andre, du må finne ut hva du skal gjøre og hvorfor det er slik, og samtidig holde angst og bekymringer på avstand. Dette krever at du handler relativt fornuftig og forholder deg rolig og balansert. Og det midt i en situasjon som kan sende hvem som helst rett i grøfta, med hodet først. Å la sabotøren i deg ta over styringen og svartmale situasjonen kan være like galt som å neglisjere dine symptomer fullstendig.
Akkurat her møter vi en av livets ironier; det er når vi står midt i smerte og kriser det kreves mest av oss. Et tragisk paradoks...
Hva er sykdom?
I et tradisjonelt perspektiv er sykdom en fellesbetegnelse på forstyrrelser i kroppens normale funksjoner. I kinesisk/østlig og alternativ medisin snakker man gjerne om ubalanser, fysisk, psykisk og/eller spirituelt.
Å vite når man skal gå til lege, terapeut eller ingen av delene kan være vanskelig å ta stilling til. For hvor går skillet mellom det å være frisk og syk?
Det sikreste er likevel å gå til lege først. Men når legen ikke finner noe galt med deg og du er like elendig er det både en lettelse og frustrasjon på samme tid. For hvorfor blir det ikke bedre? Et vestlig medisinsk perspektiv vil se etter symptomer slik at det kan settes en diagnose. Passer ikke symptomene dine til noen bestemt diagnose kan det bli avfeid som ”noe psykisk” eller man avventer og ser om det går over av seg selv. Du kjenner og vet at det er noe som feiler deg, men legen kan ikke gjøre noe fordi plagene dine mangler et navn - en diagnose.
Og selv om du får en diagnose er det ikke så sikkert at den er riktig. Som kjent viser forskningsresultater at de fleste diagnoser som settes likevel ikke er korrekt.
Uten diagnose vil legen mest sansynlig ikke kunne hjelpe deg, og du må søke hjelp hos terapeut, vente og se om kroppens naturlige selvhelbredende krefter trår til eller at de sympomer du allerede har utvikler seg videre til en bestemt sykdom. Vestlig medisin har en svakhet akkurat her. Det er en av grunnene til at stadig fler oppsøker alternative behandlingformer.
Hvis du tenker deg et sykdomsforløp som et alfabet, fra A – Å, vil alternativ medisin og legevitenskap være til hjelp i ulike deler av alfabetet.
Skolemedisinen er et utmerket tilbud, men dekker bare en del av menneskets helsetilstand. Den har ikke enerett på folks helse. Der den ikke har noe å tilby må andre terapiformer få slippe til.
Enkelte ganger man er syk eller i dårlig form er det et resultat av noe du selv vet årsaken til. Da ligger oppgaven hos deg. Men det er mange ganger man ikke helt vet hva som feiler en, hvorfor og hvordan man skal oppnå god helse igjen.
Denne tilstanden er det til enhver tid svært mange mennesker som befinner seg i. Og i denne fasen er det alternative behandlingsformer kan være hjelpen du trenger. Det er alltid en årsak til dine ubalanser, sykdom eller hva det måtte være. Og nettopp årsaken viser seg ofte å være det som må belyses for å kunne bli helt frisk igjen. Alternative behandlingsformer har det til felles at de ser på samspillet mellom kropp, følelser, tankemønstre mm. Det er engang slik at det er et kontinuerlig samspill mellom det fysiske, psykiske og spirituelle, som tilsammen utgjør et helt menneske.
Passe bra, verken syk eller frisk
Det meste av tiden er vi i en tilstand av hverken syk eller frisk, men noe midt i mellom med små og store plager i takt med livets små og store utfordringer.
Tanker og følelser er mektige, og når trykket er stort fra den kanten, vil det gi seg uttrykk også kroppslig. En utfordring du blir stilt ovenfor kan være så tøff for systemet ditt at kroppen stivner, blodtrykket øker, negativt stress forstyrrer de naturlige funksjoner osv, med følge av smerter, spenninger osv. Kroppen er på sett og vis en materiell utgave av sinnets følelsesmessige energi. Så resultatet kan være at du blir sengeliggende, uten egentlig å være syk, iallfall ikke med en definert sykdom. Det kan ganske enkelt være en reaksjon på noe du har opplevd som har slått deg ut, og du trenger tid og hvile for å samle nye krefter.
Alle erfaringer påvirker den følelsesmessige og fysiske helsens karakter og kvalitet. De blir som en grunnmur for hvordan du utvikler deg og vokser. Når du er delaktig i ditt eget liv og forstår og gjør noe med dine livserfaringer, reduseres også muligheten for sykdom. Så man kan si at sykdom svært ofte er et resultat av fortiden. Og at den fysiske kroppen er et uttrykk for bevissthet.
Dette forteller også noe om at det å bli frisk igjen har med bevisstgjøring, sin egen fortid og følelser å gjøre.
Å hele tiden være bevisst sine tanker, følelser og kroppslige signaler krever en viss selvdisiplin og årvåkenhet – og lengre tids trening. Om man i det hele tatt vil være i stand til å sile ut og bearbeide alt som skjer hele livet gjennom er tvilsomt.
Det er vel heller ikke noe stort mål at man for enhver pris skal unngå å være nestemt, syk, trist eller lei. Det er iallfall ikke et realistisk mål.
Sykdom kan være veldig positivt også. Det forteller oss endel om livet vi lever, hvor det er motstand og hva som er vanskelig, og at en endring må skje. Og ikke minst er en dårlig dag like naturlig som en god dag.
Syk eller frisk, eller noe midt i mellom kan være helt greit. Det som ikke er greit er når du ikke griper inn, og unnlater å gjøre noe med det som er nødvendig å gjøre noe med.
Tretthet er en naturlig reaksjon på at det har vært for mye eller for lite av noe. For lite søvn, variasjon, mosjon, glede, sunn mat, hvile... For mye arbeid, bekymringer, stress, junk-food, aktiviteter... Hvis trettheten fortsetter over lengre tid kan det være et signal om at du har kjørt deg selv for hardt, at du befinner deg i en svært vanskelig situasjon som må gjøres noe med, eller at du bør ta en tur til legen.
Å stadig være trett og sliten er en vanskelig tilstand. Man er ikke syk, men heller ikke helt ”med”. Energinivået er like lavt som hos en som er syk, uten at det er noe konkret som feiler deg. Det er også vanskelig for familie og venner, som kan bli usikre på hvordan de skal forholde seg. Man blir fort oppfattet som avvisende eller sær, uvillig, treg og uinteressert. Det kan være veldig vanskelig for den det gjelder. Mange skammer seg over sin egen tilstand og isolerer seg.
Tretthet er en tilstand som blir mer og mer vanlig. Den føyer seg i rekken av våre ”nye plager” og livsstilssykdommer. Det er en fysisk reaksjon på noe man har fått nok av, ikke orker, ikke klarer, ikke vedkjenner, ikke makter. I vår tid og i vår del av verden er det kanskje ikke så underlig at folk får en reaksjon på stadig nye krav, plikter, forventninger og høyere tempo. Å henge med på 2004-karusellen oppleves av enkelte som et ustoppelige meningsløst mas. Og man kan blir trett og lei. Å kjenne seg trett og uopplagt i en periode er ganske vanlig. Det er en klar beskjed om å senke tempoet og gi deg selv den hvile og omtanke du trenger. Noen vil likevel feie signalene til side og fortsette i samme tempo som før, helt til de en dag møter seg selv i døren. Å få diagnosen kronisk tretthetssyndrom er ikke spesielt gøy.
Kronisk tretthetssyndrom kan beskrives som en evig stressituasjon som bryter ned immunforsvaret. Tilstanden kan vare i mange måneder, ofte flere år. Hva som er en stressituasjon er høyst individuelt. Det trenger ikke å bety at man løper omkring fra morgen til kveld, alltid opptatt med gjøremål. Hvis du føler at du stort sett mestrer dagene dine og samtidig kan slappe av i det du gjør kan det være helt ok, selv om de inneholder mye. Mennesker som har oppnådd enestående resulatater innen sport, vitenskap, kunst eller hva det måtte være har ofte forklart det med at de samtidig har funnet hvile i det de gjør...!
En stressituasjon oppstår når det er noe du reagerer negativt på og som varer over tid. Man kan derfor si at det er en tilstand, eller et resultat, av en indre eller ytre disharmoni. Det er helt klart grader av kronisk trøtthetssyndrom, og det er i første rekke voksne som rammes av dette, og mest kvinner. Tretthet eller det ”å bli slått av lynet” er gjerne en reaksjon på noe man ikke har overskudd, vilje, evne og/eller kapasitet til å forholde seg til. Kronisk tretthetssyndrom gir ofte tilbakevendende sår hals, langvarig lav feber, hovne lymfeknuter, hodepine, smerter i muskler og ledd, uvelhet, nedstemthet, depresjon, nedsatt konsentrasjonsevne mm.
Sett fra et skolemedisinsk syn er diagnosen noe omstridt, og årsaken likedan. Noen forskere mener tilstanden skyldes en kronisk infeksjon med Epstein-Barr virus (EBV). Dette viruset kan ligge latent i kroppen i lang tid. Pr i dag finnes ingen skolemedisinsk behandling. Grunnen til det er trolig det faktum at det her er snakk om en tilstand/sykdom som kan betinges av en mengde forskjellige ting, svært ofte psykisk. For å komme på bedringens vei må man derfor jobbe med forholdet kropp, sinn og sjel. Et fullverdig behandlingstilbud må derfor være holistisk (helhetlig) orientert, som man finner innenfor flere alternative retninger, fx kinesiologi.
Som allerede nevnt er dette en tilstand/sykdom som omfatter både psyken og fysikken og man må derfor ta flere faktorer med i betraktning når man skal finne frem til årsaken og den videre behandling: fx allergier, kroniske sykdommer, virus, bakterier, emosjonelt stress, lite gunstige matvaner og dietter, eventuelle mangler av mineraler mm, forurensning, nærhet til kraftledninger, gjentatte infeksjoner, candida, pollen, soppsporer, fysisk-, emosjonelt- og mentalt stress, livskriser, økonomiske problemer, ulykker mm. Skal tilstanden bedres må man finne ut hva det har sammenheng med! Det kan være en av de faktorer som er nevnt her, en kombinasjon eller noe helt annet...
Når man først vet noe om årsaken og sammehengen til tilstanden/sykdommen finnes det mange tiltak og metoder for å komme på rett vei igjen, alt fra ernæring/kjemisk, følelsesmessig og mentalt arbeid til fysiske øvelser, åndelige spørsmål mm. Selv om mye kan gjøres er pasientens villighet til å bli frisk det viktigste! Det er derfor enkelte spørsmål som må tas opp når man skal starte i behandling, som fx hva du slipper å utsette deg for nå når du er syk, hva du slipper å gjøre, hva du nå får av oppmerksomhet fra andre som du ikke fikk tidligere, hva du slipper å forholde deg til og ta ansvar for, hvilke hendelser som inntraff i forkant av sykdommen mm. Sykdom kan som kjent innebære visse fordeler og fungere som et forsvar. Det kan enkelte ganger være lettere (tross alt) å være syk enn frisk (som innebærer at man er ansvarlig, tilgjengelig og tilstede).
Hvis du lider av kronisk tretthetssyndrom eller ”bare” er litt trett og sliten er det ting som kan gjøres. Du vil helt klart være mest tjent med å bli bevisst hva tilstanden din har sammenheng med. Det krever at du ser litt nærmere på hvordan du har det i forhold til familie, venner, jobb, deg selv, omgivelser, kosthold, interesser, følelsesliv osv. Du kan også søke hjelp av en dyktig terapeut.
Kosthold: Spis sunt og dropp alle stimuli (kaffe, røyk, alkohol), sukker, tilsetningsstoffer, store tunge måltider, for mye kjøtt, brus, blandingsprodukter, mat som er sprøytet. Spis enkelt, med mest mulig fersk og ubehandlet mat. Kroppen har sansynligvis behov for en avgiftning, utrensning. Det er mange måter å gjøre dette på. Sjekk med en kostholdsekspert, terapeut, lege. Det finnes også utallige bøker om temaet utrensning. Ellers er det renseteer og rensekurer å få kjøpt på apoteket. Den letteste, enkleste og rimeligste utrensning er å drikke mye vann! Du vil antagelig trenge en grundigere utrensning enn bare vann – men uansett hva du gjør så må du drikke mye. En dehydrert kropp vil ha store problemer med å komme seg.
Tilskudd: Maitake er en japansk sopp som er immustyrkende. Den har vist gode resultater. Det samme med olivenbladekstrakt. Solhatt styrker også immunsystemet. Ginseng skal kunne gi mer energi. Johannesurt hjelper mot depresjon (mildt). Ellers anbefales å ta multivitaminer og Q10. Ikke løp til helsekost eller apotek og bruk alle pengene dine på en hel masse. Du vil ha nytte av noe som styrker immunsystemet, pluss vitaminer, mineraler og enzymer.
Fysisk aktivitet: Unngå har fysisk trening! Det vil bare gjøre deg enda mer utmattet. Du trenger hvile og ro, men skal samtidig gjøre rolig forsiktig trening. Kroppen trenger å holdes igang, samtidig som smidighet, god sirkulasjon og det velbehaget trening gir er et pluss. Yoga og meditasjon er trolig det beste du kan gjøre, fordi det inkluderer mer enn bare kroppen. Det finnes forøvrig mange øvelser som kan gjøres for å redusere stress, vanligvis inspirert av kinesisk/østlig medisin. Det anbefales også vekselvis kald/varm dusj og badstue.
Tanker og følelser: Du er hva du tenker. Svært mye kan gjøres ved å jobbe med tankemønstre, stadig tilbakevendene følelser, hva følelsene betyr og gjør med deg, hvordan du psyker deg opp eller ned osv.. Bevisstgjøring omkring tilstanden din er alfa og omega. Destruktive følelser må bekjempes, gang på gang. Håp og tillit må arbeides inn, samtidig som følelsen av håpløshet og hjelpesløshet må overvinnes. Lær deg eller få/motta stressreduserende terapi.
Omgivelser: Du vil sansynligvis være ekstra følsom ovenfor ytre påvirkninger som forurensning, støy, lukt, røyk, stråling fra mobiltelefoner, PCer, trådløse telefoner, TV, mikrobølgeovner, kraftledninger, pollen, muggsopp, støv.... Unngå det du kan og forsøk å få en oversikt over hvor din toleransegrense går.
Sjel, ånd og eksistens: De store spørsmål i livet hører gjerne med. Hvorfor lever jeg, hva er egentlig vitsen, hvorfor gjør jeg det jeg gjør, hva gjør meg lykkelig, hva skal jeg tro på, hvem er jeg osv. Spørsmål som dette skal ikke unngås – de kan vise seg å være avgjørende...
Om du plages med tretthet i perioder eller har diagnosen kronisk tretthetssyndrom er det to ting du må lære: Ta godt vare på deg selv, og lær hvor grensene dine går!
